Tilbake til innhold

Fra Mustang info nr.2 1999. (av Linn og Stein Sommer) samt en liten epilog.

Prosjekt Mustang, del 1. 

Hvordan at kjøpe (eller ikke kjøpe) Mustang.

Et år er gått siden prosjekt Mustang tok av. En del kroner fattigere og såre knoker rikere.Men fortsatt ved rimelig godt mot, 

ikke minst p.g.a god støtte fra gutta på Pony Parts.

Datteren i huset hadde lenge hatt Mustang-dilla, og satte igang en sjarm-offensiv for å overtale faderen til å gi Classic Chevy'en selskap av en Mustang. Hun skulle være med å betale. Faderen var ikke helt uvillig. Fruen i huset ga etter for overmakten. Det ble satt igang en omfattende bladning i bøker, og mye tid på internett. Det ble tidlig klart at 67/68 hardtopp var det som var mest i samsvar med smak og lommebok.

En lovende annonse dukket opp via nettet. Selgeren fra USA via Kvinesdal ble kontaktet, og bilen hørtes bra ut. Prisen var også grei. Men det er langt til Kvinesdal og vinteren nærmet seg, så selgeren ble bedt om å få foretatt en verkstedskontroll, eller få bilen registrert. Det skulle gå greit. Prøveskilter og togbilletter ble bestilt. Men så kom telefonen om at verkstedskontrollen hadde avslørt meget godt skjult rust. Dermed ble bilettene avbestilt, og prøveskiltene veggpryd i garasjen.

På'n igjen. Faderen husket at han hadde kjørt forbi en Mustang som sto til salgs et stykke nord for Drammen tidlig på høsten. Firmaet ble sporet opp. Selgeren mente at 67 modellen var bra, og at bare en mindre rustskade måtte fikses. Så far og datter dro på tur. Det ble en gedigen skuffelse. Hele bilen dryppet av fuktighet både i kupe og bagasjerom. Når man trykket på gulvteppene hørtes det ut som noen hadde lagt flattbrø under. Under bilen var det heller ikke pent. Den "orginale" 302 motoren var vel ikke orginal i 67?? Vi orket ikke å starte den en gang, men kom oss tilbake til Asker, etter å dratt en bomtur til Blåfargeverket. Stemningen lå under gulvmatta. Nok en miss. Dro innom Esso'n i Asker for å låne telefon. Vi hadde hørt rykter om at de som jobbet på et sted som kallte seg for Pony Parts hadde oversikt over markedet. Og det dukket opp en usedvanlig hyggelig fyr i telefonen som kom med masse gode råd, selv om han ikke hadde noen bil på hånden akkurat da. Men han overbeviste oss om at vi burde bli medlem av Mustangklubben, hvilket vi gjorde.

Så var det timer med søkning på nettet, og div. telefoner. Vi så på en 65HT i Bærum som så lovende ut, men eieren klarte ikke og kvitte seg med den allikevel (hadde vår fulle forståelse). Så dukket det opp et par "fristende" tilbud i Østfold. Lørdagen ble satt av til den store Østfoldrunden. Vi startet på Pony Parts hvor Trym ga oss et intensivkurs i hvordan at feilfinne en Mustang. Turen gikk deretter til Skjeberg hvor første objekt befant seg. Etter en del rot fant vi fram. Det stod det en svart 67 HT som ga både far og datter sukat i blikket. Men eieren var ikke hjemme, så vi tok oss en tur til Svinesund og handlet inn litt "kjekt å ha". Eieren var i mellomtiden kommet tilbake. Bilen så veldig bra ut, men den nyoverhalte motoren hadde fått kjølevæske i olja, og pådratt seg rådebank. Selger skulle fikse dette. Så det var bare å dra videre (med hjertebank). Vi dro videre til Rakkestad for å se på nok en 67, som delte grisehus med en lækker T-Bird. Tryms intensivkurs fortalte oss at gearkassa ikke hadde det helt godt. Og prisen var litt høy for en solsvidd HT. Så vi dro tilbake til Asker og tok kontakt med Skjeberg. Det lå vissnok en vestlending og vaket i overflata i tillegg til oss, men vi ytret sterk interresse. Etter en stund ringte vi tilbake, men motoren ventet på deler. Vi kunne få bilen til redusert pris med motoren i deler. Og merkelig nok var det fortsatt ikke antydning til vinter. Stig Hroar ble kontaktet, og sa seg villig til å ta jobben. Far & datter bestemte seg for å slå til. Faderen skulle bare se på dagsrevyen først. Tabbe. Bilen forsvant rett vest få minutter før vi ringte. Datteren fikk vann på mølla i sin inngrodde skepsis til faderens dagsrey avhengighet. Og stemningen lå igjen på kjellernivå. Det begynte å dukke opp noen snøfall som regnet vekk igjen. På nettet igjen. Faderen fant en nyoverhalt 350 motor til Chevy'n, som ble kjørt til Vestfold i januar. Skulle få en grei innbyttepris for den gamle. Uvant å cruise på E18 i januar. Diverse bankeånder i den slitte 307'en (trodde jeg) kom med sine siste protester. Det hadde snødd kraftig i Vestfold, så den siste kilometeren gikk med hjertebank i tillegg til rådebank. Etter noen dager fikk jeg beskjed om at 307'en viste seg å være en 67 283 Chevelle motor, type nedslitt ( noen som trenger blokk + topper??), og ikke interessant som innbyte. Budsjett-sprekk resulterte. Men den nye motoren gikk lydløst, og bilen fikk nytt fraspark. Heldigvis var snøen regnet bort igjen. Turen hjem startet på trange Vestfoldveger med ertesuppe tåke og pøsregn. Kjørte selvfølgelig feil og fikk en sight seeing i indre Vestfold med datteren i Primera'n på slep.

"Motormannen" hadde en kamerat i USA som visste om en fake Calefornia Special (GT/CS) som var til salgs. Telefonkontakt tydet på en spennende bil i god stand, men avstanden ble litt for brutal. Ryktene sier at bilen nå har havnet i Norge (høsten 2000 befinner den seg i Trysil)

Nye nettsøk avslørte nok et par spennende objekter i Østfold, blant annet en Calefornia Special i Halden. Denne skulle være ekte. I Fredrikstad stod det en 67 HT, som også hørtes bra ut. Det var planlagt Larvikstur i helgen, så vi bestemte oss for å ta fergen fra Sandefjord til Strømstad på søndagen. Datteren ble hjemme for å jobbe (Gjeld i sikte).

283 restene ble plukket opp på vegen. Primeraen hvilte tungt på vegen, og tanken på frontplassert small block medførte forsiktig kjøring.

Det ble en vakker men kald tur på fjorden. Primeraen ble jaget opp på en trang rampe. På tur ned igjen var oppmerksomheten litt for mye rettet mot bagasjerommet. Det gikk stygt ut over forskjermen og ørene til madammen, som fikk et intensivkurs i avansert banning (fy så mange stygge nye du har lært deg.......). Ungene i nabolaget har også lært mye i løpet av sommeren. Når garasjedøren går opp gar vinduet til naboen ned.

Første mål var GT/CS'en i Halden. I et lokale i Tistedalen stod det linet opp diverse blanke juveler, samt en "stygg andunge" i form av en GT/CS som nok kunne trenge både lakk og omtanke (og mucho $$). Her skulle datteren vært. Merker og striper manglet. Bilen var ikke eksemplarisk rettet opp etter en påkjørsel bakfra. Men San Diego kjørt og nokså rustfri. Og det var en mangel-lapp på håndbrekk og bremser bak. Motoren gikk pent, men var det et lite blåstenk i eksosrøyken? En tur i nabolaget avslørte ikke spesielle problemer. Motor-rommet så urørt ut, og da mener jeg urørt - lenge!

Vi bestemte oss for å få med oss HT'en i Fredrikstad først. Kjørte ned til sentrum og ringte opp selgeren. Jo den var solgt for en time siden. Hørt den før??. Og panikken steg. Ringte opp Richard på mobilen. Ble enige om at skjelden utgave og div. options oppveiet noe laber tilstand. Ringte tilbake og prutet ned 5000. Dermed var målet nådd. 25 januar og bare veger! Tanking på på nærmeste bensinstasjon. Og deretter null start. Stor verktøykasse med bl.a. startkabler kom godt med. Flere år med gamle biler gjør at det ikke føles riktig uten, selv i ny japaner (kan jo hjelpe noen andre?).

Men det var en litt ekkel start på en lang tur, i mørke. Ute på motorvegen hørtes en litt skremmende lyd bakfra. Diffrensialen hadde tydligvis vært med en stund. Praktisk Mustang-kurs, del 1(av litt for mange): Test-tur i boligstrøk holder ikke! Men turen til Asker gikk smertefritt. Og en hjemmeværende slavearbeider var lykkelig.

Så var det bare å få 289 liket ut av Primeraen. Mange kilo i en "small" block. Amcar- interessert nabo som kom for beundre nyvinningen ble lurt til å løfte. Is-svull + "small" block = stygg halting - lenge. Det var heldigvis eieren selv og Primeraen som fikk smellen.

Etter en større omorganisering ble det plass til to amcar i garasjen.

Mustangen var endelig på plass i garasjen, og Primeraen kastet ut i kulden og den manglende snøen. Det første som måtte på plass var bremser bak og håndbrekk. Trym fikk endelig litt valuta for all hjelpen i form av diverse bremsedeler. "Calefornia Special" og "Mustang" merker ble bestilt. De orginale merkene dukket opp i god tid etter anskaffelse av nye, når faderen gjennomsøkte bilen på jakt etter manglende smådeler. Senere kom faderen tilfeldigvis i prat med en fyr på en bensinstasjon som tilfeldigvis hadde fullt sett med striper og merker som han en gang hadde planlagt å sette på egen bil. Har "Calefornia Special" merker så det holder en stund nå.

Alt fra og med hovedbremsesylinder og bakover ble skiftet. Den orginale reduksjonsventilen ble skiftet ut med en moderne stillbar. På dette tidspunkt virket bremsene tilsynelatende bra. Håndbrekket manglet håndtak og låsemekanisme. Håndtaket hadde Pony Parts, men "låseblekket" var ikke på listene. Med Trym satte meg i kontakt med en hyggelig fastback eier i Bærum (Stein Undhjem) slik at jeg fikk tegnet av delen, og som også fant frem en egnet plate som delen kunne lages av. En omgang med baufil og fil, og brekket virket perfekt. Bilen skulle nå være klar for skilter. Biltilsynet ble kontaktet. Byrokratiet slår til igjen. Importpapirene lå i Halden. De kunne absolutt ikke sendes til noe annet sted. Fikk allernådigst lov til å vise bilen et ennet sted. I Asker var det ikke ledig tid på svært lenge. Men til Drammen kunne jeg komme når som helst.

Men først måtte bilen innom en elektronisk bremsekontroll for å sjekke om mekanikeren hadde gjort jobben riktig. Snap Drive viste seg å lide av fremskreden amcar allergi. Ikke noe amerikansk innenfor dørene der nei. Et lokalt verksted så ut til å bli redningen. Bremsene virket perfekt. Men mekanikeren mente at regulerbar ventil aldri ville bli godkjent. Dessuten ga brekket for stor forskjell mellom h og v hjul. Det hjalp ikke om bilen sto fjellstøtt. Fikk beskjed om å komme igjen om en stund, så skulle han forsøke å justere. Humøret var i fritt fall. Men både Trym og ACCN mente at dette var tull. Så jeg hentet bilen og satte kursen mot biltilsynet. Ble møtt av en meget hyggelig betjening. Bremsene foran var bra. Men bak gikk hjula omtrent ikke rundt. Syns nok aksen var litt dårlig. Mannen fra biltilsynet virket nesten lei seg for at ha ikke kunne godkjenne dette. Og det nærmet seg stengetid. Nå var rådyra gode. Men jeg fikk lov til å ta meg en justeringstur. H...... verksted. 30 kilo verktøykasse var heldigvis med. Så var det å trekke ny lapp. Samme mann dukket opp og tok noen skikkelige bremsetester, og godkjente bilen. Og lettelsen var stor.

Men bilen hadde stadig problemer med bremser som hang på, når bremsene ble brukt litt for hyppig. Etter hvert var det bare skiver og fremre bremserør igjen av det orginale. På en av de tallrike prøveturene i nabolaget var det sikkerhetsbelte kontroll. Orginale 3-punktsbelter var montert og i bruk. Men bremsene la seg sevfølgelig på. De 200 hestene kom godt med for å få bilen rundt svingen og hjem i gården. Da røyk det av alle fire, og man kunne lage speilegg på skivene. En justering av overføringen mellom pedal og master, samt en flytting av bremserøret vekk fra eksos-system ser ut til å ha løst problemet (trodde jeg da ja). Bånd og klosser var ikke helt pene lenger og nye måtte monteres.

Det var ikke bare bremsene som hadde det hett. Temperaturmåleren likte seg i det øvre området, særlig ved køkjøring. Mysen treffet ble gjennomført uten de store problemene. Men det ble litt hett gjennom Oslo. Jekket opp bilen når vi kom hjem, for å sjekke rullemotstanden. Det var nok til å gi kjølevæska fritt løp mot garasjegulvet. Trym ble redningen igjen med et bra tilbud på ny radiator. Lurte på om temperaturmåleren virkelig virket etterpå.

Lakken så ikke pen ut. Glassfiber baklokket var tydeligvis under resturering, og hadde grå grunningsfarge. Venstre bakskjerm var skiftet. Bakparten bar preg av at noen hadde blitt for nærgående. Så blåfargen hadde flere nyanser. Derfor ble det innkjøpt eksentersliper og masse slipepapir. En venn av en venn av datteren jobbet som lakkerer og skulle ta på seg sprøyting og maskering. En pris på 4-5 lapper ble antydet. Det endte opp med 7 lapper på grunn av krav om sealer mellom gammel og ny lakk. Alt tatt i betraktning ble resultatet bra. Med to gamle motorsykler og en classic chevy gjør garasjen trang. For trang synes dattereren som modifiserte litt av lakken på høyresiden. Faderen hadde allerede brukt Tempo'n til å dekorere Chevy'n (hørte jeg småbruk med stooor låve?). GT/CS stripene får komme på etter hvert.

Ulingen bakfra ble ikke mindre. Richard som sto for besiktning anbefalte en snarlig utskiftning. Trym ble igjen redningen, med en brukt på lager. Bakaksel lagere ble anskaffet med det samme. Himmelfartsdagen ble tilbragt i garasjen. Ting som har bodd sammen i 30 år skilles ikke så lett. Datteren ble sendt til Torshov for å skaffe en runketass. Vet ikke hvem som var flauest - ekspeditøren eller den unge damen. Endte opp med en trommelavdrager som fikk modifisert boltmønsteret. Ved hjelp av denne og presisjonsinstrumenter som slegge, 1 meter jernrør, skibrenner og kappskive gikk det til slutt. 9 timer på betongen, inklusive middagspause  Oppdaget noen nye muskler.

Datteren hadde sitt første år som amcar (del)eier. Tre av turene på egenhånd endte med stans. 2 strøm og en bensin (måleren ga seg). Datter på tur + telefon som ringer = nervøs fader.

Første året med ny gammel bil kan gi overraskelser. Første året med nyoverhalt motor også, viste det seg. Datteren skulle for en gangs skyld kjøre Chevy. Ved Lierbommen røyk det fært under panseret. Hele innholdet i radiatoren forsvant etter hver ut. Telefon til faderen som tilbrakte et par timer i søndagstrafikken for å komme til unsetning. Hvor lenge skal egentlig topp-pakninger vare?? Nye kurs pågikk hele sommeren. Motoren har igjen fått seg en bankelyd. Men hvor kommer den fra? Frekvens tyder på kamaksel. Nye kurs i vente. Godt at Mustangen fungerte etter hvert.

Vinterplaner for Mustang blir overhaling av dynamo og skifte av giver til bensinmåleren. Og kanskje litt forgasseroverhaling? Samt .............?

Et aktivt mekkeår er over. Fruen fikk betegnelsen garasje-enke. Godt at det er blitt vinter og kaldt. Garasjen er ikke så godt egnet til vintermekking. Så da kan man "mekke" PC i stedet. Det er en sport for virkelige masochister. Bill Gates hadde skuddpremie på Heggedal i romjula. Har såvidt prøvd meg på å mekke Citroen. Det stiller i samme klasse.

Del 3.

Så var det blitt desember 2000. Snøen har uteblitt i år også. Til gjengjeld har det kommet noen meter vann. Jevnt fordelt over et par høstmåneder. De to amerikanske har knapt vært ute av garasjen.

Og det har blitt en del mer håndkrem siden del 2. Bremsene kom sterkt tilbake, når man minst ventet det. Det endte med ny bremsekraft-forsterker. Skiftet på Tyrigrava en tirsdagskveld. Pedalhøyden varierer fortsatt, men ikke slik at bremsene henger.

Det var tilløp til kengeru under akselerasjon. Repsett til forgasser ble innkjøpt. En av skruene til akspumpa tok med seg gjengene ut, og naboungene fikk et nytt bannekurs. Gjengetapp og litt større skrue løste problemet. Og aksen ble jevn.

Vippa ga seg på veg til Mustangtreff. Skiftet vippe og dynamo på stedet. Den kjente treffmekkeren slo til igjen.

En kveld i Larvik ble vi stoppet av onkel politi. Han skulle ikke beundre bilen. Ene frontlykta var mørk. Lovet å dra til nærmeste bensinstasjon for å skifte. Trodde jeg. Det var da jeg lærte om "sealed beam". Pæra var hele lykten. Og den var ikke i hylla på Shell. Den lokale amcar-sjappa lovet å skaffe nye, men fikk ikke tak i på kort varsel. Fikk derimot et tips om at vanlige 7" innsatser passet inn. Slike ble anskaffet og montert. Ikke uten et visst forbruk av stygge gloser og plaster. De nye lyktene resulterte i nye "blinklys" forran. Ikke særlig egnet til å angi retning. Innmontering av av et dobbelt lysrele som bidro til mindre varme gjennom lysbryteren løste problemet. Etter lang tids nøling ble stripene montert. Fikk beskjed om at striper er ferskvare. Disse var minst 2 år gamle. Med maletape og godt samarbeid (og en anelse nerver) kom stripene på plass uten de store problemene. Og de ble faktisk sittende.

Forrige eier hadde tydligvis cruiset mye med vinduet nede (han bodde i Calefornia hvor slikt går an). Det var et sterkt behov for interiørlakk. Denne ble innskaffet. Trym glemte å si at den må påføres når det er over 20 grader ute. Det skjedde ikke ofte denne sommeren, og heller ikke den dagen jeg forsøkte. Det var ikke akkurat gledes-scener som utspandt seg. Tips herved brakt videre. Prøv på en metall-plate først.

På sensommeren var det tid for EU kontroll. Litt bremserør og forstilling samt en frontrute som fikk et par fulltreffere på veg til Dagali. Glad jeg satte den bort til en proff. Frontruter er ikke for nybegynnere. Kurset går videre.

En sommer med halv jobb som bilmekaniker. Chevy'en viste seg å ha rådebank av tredje grad. Motor inn og ut med riving og gjenoppbygning er myyye jobb.

Så nå er mekkesesongen over, og PC sesongen i gang igjen. Men denne gangen har jeg klart å kombinere interessene i form av hjemmesidesnekring for Mustangklubben.